Uskiftet bo eller skifte? Hva lønner seg?

Når man tenker på fremtiden, får man mange tanker. F. eks. at de av oss som lever lengst, en gang vil måtte ta valget om vi skal sitte i uskiftet bo eller foreta et skifte, dvs arveoppgjør.


Det kan være greit å administrere hele boet. Det gir valgmuligheter.

Hvis det er særkullsbarn har vi ikke noe valg, da må man skifte hvis særkullsbarn ønsker. Men hva lønner seg egentlig for oss? Skifte eller uskifte?

Etter som jeg skjønner rår man ganske fritt over uskifteboet. Bortsett fra at man ikke skal gi bort for mye arv til en av arvingene på bekostning av andre. Det er jo greit nok. Man har anledning til å være rundhåndet med gaver, uten at arvingene kan blande seg inn. Det vil jo øke egen popularitet. Man kan til og med selge felles eiendom og kjøpe noe mindre og mer praktisk, i uskifte.

Det skal være helt greit å bruke av boets verdier til livets opphold. Det kan jo fint å kunne spe litt på pensjonen. Man kan dog bli stoppet av arvingene hvis de oppdager at man lider av spillegalskap og de ser at arven renner ut på casino eller travbanen.

Men vanlig vellevned går. Det tyder vel egentlig på at det lønner seg å sitte i uskiftet bo. Da har man flest muligheter og flest valg. Bortsett fra å kunne gifte seg på nytt. Der går grensen.

Uansett vil sikkert de aller fleste fortsette som før … leve forsiktig og sette av litt av lønna eller pensjonen. For å ha … i tilfelle.

Flere tips om fremtiden på Facebook-gruppen “Fremtidsfullmakt for alle”. Velkommen som medlem.

Del