Hva skjer når den første elektroniske generasjonen dør og PC’ene lukkes?

To kvinner har stått fram i Aftenposten og fortalt hvilke problemer de har fått etter sine menns plutselige og uventede dødsfall. Bankene sperret konti fra uttak og innsikt. Altinn med selvangivelser og økonomisk oversikt ble låst. Leverandører av strøm, bredbånd, telefontjenester o.l. viste seg å ha “uventede” rutiner som skapte trøbbel. Myndightene opptrådte bryskt og med lite empati ved henvendelser.

Det viser seg at lover og regler er firkantet, gir ikke rom for skjønn og åpner ikke for fleksibilitet. De som håndterer lovene er ikke alltid innstilt på å hjelpe til for å løse vanskelige situasjoner, er erfaringene.

Dødeligheten for mennesker er 100 %. Den rammer alle. Etter hvert eneste dødsfall oppstår en del arbeidsoppgaver og problemer som trenger å løses. Leverandører skal informeres. Regninger skal betales. Avtaler skal slettes eller overføres. Abonnement skal sies opp. Innbo, gjenstander og verdier skal fordeles. Har lest at det kan gå med så mye som 400 timers arbeid til opprydding og avslutning. Det er selvfølgelig en stor belastning for dem som må gjøre jobben.

Ikke nok med det. Det kommer ofte problemer knyttet til arveoppgjør. Minst 20 % av oppgjørene ender med store konflikter og varige splid i familiene viser undersøkelser.

Det er bare den som en gang dør som kan gjøre forberedelser for å gjøre oppryddingen så enkelt som mulig. De nærmeste må få mest mulig informasjon. Informasjon må deles.

Fremtidsfullmakt er en forberedelse på noe som kan skje. Testament kan være lurt hvis det ligger an til et vanskelig arveoppgjør. Alle elektroniske avtaler må frem i lyset og deles – før PC’ene, nettbrett og telefoner slås av.

Det er bare å begynne med seg selv. Skrive opp og dele.

Du finner mer informasjon her.

Nyttige opplysninger om f. eks. fremtidsfullmakt finner du på Facebook-gruppen “Fremtidsfullmakt for alle” som du er velkommen til å bli medlem av.

Del